Det er tre forskjellige måter en rytter fordeler sin vekt utover rammen på. Rytteren kan sitte på setet, rytteren kan sitte på setet og holde armene på styret eller rytteren kan stå og trå ved å overføre nesten all vekt via pedalene. Det er de tre belastningssiutasjonene det er tatt høyde for.

Da studentbedriften begynte å beregne rammen ble knutepunktmetoden anvendt. Knutepunktmetoden er en metode hvor man beregner seg fra knutepunkt til knutepunkt. Et knutepunkt er der hvor rørene treffer hverandre. Dette er en klassisk metode som har blitt brukt i lengre tid. Svakheten med denne metoden er at vi kun får en verdi for et helt rør.

Studentbedriften har senere begynt å bruke elementmetoden. Dette er en mye bedre metode som ikke er stort mer enn femti år gammel. Metoden lar seg ikke regne for hånd. Hvis man har en konstruksjon med så få som tre elementer, så kan man få en systemmatrise som er tolv ganger tolv, altså tolv ligninger som må løses. Rammen som studentbedriften beregnet hadde over trettitusen elementer. Man er helt avhengig av dataverktøy for å anvende elementmetoden. Cosmos Works ble anvendt for beregningsjobben. Modellen som ble tegnet i Solid Works tas over i Cosmos Works. Her defineres elementstørrelse, programmet deler selv opp rammen i den definerte elementstørrelsen. Store elementer gjør utregningsjobben lettere for maskinen, mens små elementer gjør utregningsjobben tung og tar lang tid. Derfor startes det med store elementer og det velges mindre og mindre elementer til resultatet stabiliserer seg.

Bildet under viser deler av rammen delt opp i elementer.

I Cosmos Works kan man studere hvert enkelt element. I tabellen under er det tatt ut viktige verdier for rammen.