Elementmetoden
  Vi benytter elementmetoden for å kunne optimalisere rammen, både når det gjelder vekt og stivhet. Men hva går nå denne elementmetoden ut på? Som navnet sier, så deler konstruksjonen opp i mange små elementer. Dermed kan man beregne spenningen i hvert enkelt element.  
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
  Her er rammen tegnet i programmet, Solid works. Dermed er elementmetoden anvendt ved bruk av et program som heter Cosmos. Her ser man hvordan konstruksjonen er delt opp i mange små elementer. Spenningen i hvert enkelt element kan beregnes. Der det er store spenninger i forhold til hva materialet tåler, så blir fargen rød. Der spenningene blir lave, blir fargen blå. Vi kan fjerne mye gods der fargen er blå og legge på mye der den blir rød. Dermed blir konstruksjonen optimalisert. Beregner på nytt og holder på slik til vi er fornøyd med spenningene i forhold til den sikkerhetsfaktoren vi har bestemt oss for. Sikkerhetsfaktor på 3, vil si at konstruksjonen skal tåle 3 ganger så mye som den er ment for å tåle.  
   
   
   
   
   
   
   
     
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
   
  Her ser vi et godt eksempel på en konstruksjon som er utsatt for en jevnt fordelt kraft (lilla piler). Der ser man hvordan spenningene blir i konstruksjonen.  
   
   
     
  I prinsippet er det slik elementmetoden fungerer. Det ligger ganske mye bak denne metoden. Denne metoden kom først for ca 50 år siden. Metoden går ut på at man setter opp en stivhetsmatrise for hvert element. Bare med 3 elementer, så vil man får 12 ligninger og 12 ukjente. I sykkelrammen vil det være mange tusen elementer, og da blir det maaange ligninger. Dermed er man avhenigig av en datamaskin for å kunne løse disse. Dermed har man funnet spenningene i hvert enkelt element og resultatet kan plottes som vist over. Fordelen med metoden er at man kan beregne mange forskjellige konstruksjoner med kompleks geometri.  
   
   
   
   
   
     
     
 
Tilbake
 
     
 
Sykkelsiden 2005